Underholdende tross surt tap

Vi spiller høstens beste seriekamp, og innimellom kjører vi over et Mosse-lag som er ubeseiret i årets sesong. Dessverre for kampen kommer vi under med to mål relativt tidlig. Sakte men sikkert tar vi over, og styrer kampen fullstendig i lange perioder. 1-2 kom etter en kjempeskåring av Preben, som Mosse-keeperen bare rakk å få armene på før den satt i nettet. Før dette hadde vi hatt skudd i tverrligger, vært på blank goal samt hatt mange gode (Oscar-)skudd fra distanse.  Utligningen kom imidlertid rett før pause. Mathias I tok turen innover i banen fra sin venstre kant, ladet skuddfoten og bare peisa ballen i mål. En kjempeskåring. Dermed sto det 2-2 til pause.

Etter hvilen fortsetter vi å ha god kontroll på kampen, men greier ikke å sette inn den avgjørende goalen. Mot slutten dabber kampen i kvalitet da begge lagene er slitne. Tre minutter før slutt får Moss et frispark på ca 25 meter. Mats Stølen gjør som han ofte har gjort før, og  tester skuddfoten. En blanding av et skudd og et innlegg går over alle, inkl keeper, og havner i mål. Til glede for Moss, og til skuffelse for oss. 

Men det var mye som gledet på kunstgresset mandag. Ikke minst en meget god midtbane, der Nicolai, Oscar, Mathias, Joachim og Preben/Henrik hadde fullstendig grepet på det som skjedde. Dessverre for oss var banens beste spiller han som sto i mål for Moss. Derfor vant vi ikke denne kampen. Vi manglet marginene, både forover og bakover. Som en slags trøst kan jo linjemannen fortelle at han sto sammen en meget sympatisk foreldregjeng fra Moss på sidelinjen. De var helt klare på at dette var et ran, og at DFI burde ha vunnet greit. Men fotball er intet rettferdig spill. Det er målene som teller, og Moss skåret 3 og vi bare 2.

Vi gjør i stedet klar for en ny kamp onsdag. Ingen trening i dag. Vi sees på Seiersten 16:45 onsdag.